Harald Jakupsson og Valdemarsormen
Melodi: Gard Nergaard // Tekst: Torbjørn B. Lauen
- Høyr, no vil eg syngje / om han Harald Jakupsson.
sudidei då sudeli om Harald Jakupsson.
Om trolldomskraft og seid, og om / kampen mot ein orm.
sudidei då sudeli og kampen mot ein orm.
Kom lat oss no syngje her i lag,
lett går dansen heile natta lang.
- Om Harald vil eg syngje, og / om alt det som han vann.
Han var jo berre barnet, men / med lagnad som ein mann. - I Galtborg reddast jamt den gong / då ormen drog på jakt.
Han slåst og drap for fote / slik Valdemar har sagt. - Valdemar den svarte ville / gjødsle jorda raud.
For Svartefyrsten gleda seg / når gode folk leid naud. - Ormen jaga fritt, vel ut / dei dagane dei tri.
Den fjerde drog han heim att, då / vart Galtborg atter fri. - I Galtborgs store kjellar er det / mykje som er løynt.
Eit løyndomsrom vart gøymt, / og sidan vart det gløymt. - Der budde fæle ormen, / i skjul for eitt og alt.
Der budde stygge ormen, / til Valdemar kom att. - Då Svartefyrsten kalla, då / drog ormen ut på ny.
I Galtborgs store hallar var det / ingen som fann ly. - I Galtborg kjempa ormen / for Svartefyrstens makt.
Men mot han kjempa Harald / med sverd og trolldoms kraft. - Med Griffens sverd i handa Harald / kjempa for si møy.
Ormen eller Harald, / ein av dei lyt no døy. - Med Griffens sverd i handa Harald / kjempa for sitt liv.
Ormen eller Harald, / kven fell vel so for kniv? - Så lang og stor som fjorden / var Svartefyrstens orm.
Så olm var han i auga som / ein jotnekalla storm. - Så sterk som bjørnar ti, og / så rask som hestar tolv.
Mot ormen kjempa Harald / på Galtborgs grøne voll. - Hogg på hogg mot Harald, ormens / tenner beit som pil.
Harald unge kjempa for / det stod no om hans liv. - På Galtborgs raude voll, / han fall så ned på kne.
Ormen steig imot han og / ruva som eit tre. - Eit siste hogg frå ormen, / og Haralds liv var tapt.
Men med Griffens sverd i handa, Harald / var for livet skapt. - Det kvein så kvasst det stålet / når Harald det mun brå.
Så kløyvde han den ormen / sund i luter tvo. - I Galtborg gledast jamt, den gong / då ormen han låg daud.
Som helt og dådsmann stor, / drog Harald heim med laud. - Harald Ormebane kom seg / ridande i gård.
Men ingen der ute / for honom står.
———————————
Rettleiing til teksten:
Den delen av linja som står etter skråstreken ( / ) blir sunge om att i mellom- og etterslenget.
I vers 15 og 18 er første ord etter skråstreken ( / ) understreka. Desse blir sunge med triolar første gong, men ikkje i mellom- og etterslenget.
Om nokon vil skandere teksten skikkeleg hadde det vore kult. Sei ifrå.